onsdag 4. juli 2012

Om en dame som ikke aksepterte at hun var oppdiktet


Forfattere hevder ofte at de fantaserer om en håndfull personer. Så begynner de å skrive, og opplever at personene de har funnet opp, spretter ut av sine sinnsbobler og våkner til liv. Ikke bare forvandles de oppdiktede personene til sprell-levende mennesker, men de kutter alle bånd til forfatterens hjerne, og insisterer på å leve sine egne liv uten ytterligere innblanding. Til slutt tar de over hele romanen, mens forfatteren sitter der hjelpeløs og lurer på hva som har skjedd.
Dette har jeg aldri trodd på.
Før nå. 

Min oppdiktede hovedperson, Agnete, tok styringen over romanen "min", det er hun som har det fulle og hele ansvaret for handlingen, settingen, språket og de diabolske tankene. Hun tok til og med styringen over alle de andre personene som enten befinner seg, muligens befinner seg, eller kanskje ikke befinner seg i boken.

Kaja Hultgren, Rose-Marie Christiansen, og Randi Aasheim har blogget om romanen min, så jeg overlater til dem å analysere og vurdere den:

http://kajasunivers.blogspot.no/2012/12/sorg-rus-og-omsorgssvikt.html

http://rosemariechr.blogspot.no/2012/06/gerd-hammerstad-en-klegg-i-klisjeenes.html

Jeg har tenkt å invitere dere på tur i Agnetes verden.

Til tross for tittelen, er ikke En klegg i klisjeenes dal en bok om insekter, språklige vendinger eller geografi.



Den dreier seg om en enslig mor som bor i en høyblokk i Thorvald Meyersgate på Grünerløkka i Oslo, vis à vis Gamle Ringnes, vis à vis Akerselva, like ved fossen og Hønse-Lovisas Hus.

Her bor Agnete. Hun har en fantastisk utsikt fra 13. etasje. Men kan hun se Romsås? Nei, hun kan ikke se Romsås.

Noen ganger er det så høy vannføring i fossen at naboene hennes på denne siden av bygget blir oversprøytet når de sitter på balkongene sine.

Hvis du stirrer ned i fossen, kanskje du ser det Agnete kanskje så?









Hønse-Lovisas Hus er både en trøst og en trussel for Agnete.
Hønse-Lovisa er en oppdiktet Oskar Braaten-figur som passet
fabrikkjentenes barn. Barnehagene har tatt over jobben hennes nå.

Ellen Jacobsens fantastiske skulptur Fabrikkjentene står på Beierbrua ovenfor Hønse-Lovisas Hus.Agnete mener at alle disse jentene er egentlig samme jente, og når jeg ser på dem så er jeg enig med henne. Fabrikkjentene er Agnetes livlinje.

Hvis du følger gangveien nedover elva, og opp på Sannerbrua, vil du finne denne litt mørke åpningen til resten av gangveien. Her vandret Agnete mye.

Hvis du tar av skarpt til høyre og under tunnelen, vil du oppleve kunstnernes feiltakelser.
Agnete ble veldig glad i dem etter hvert.


Den gamle, brune restauranten, Tranen, stengte sine dører den 27. januar 2012.  Her holdt den legendariske Arnie "Skiffle Joe" Norse og kona, Nippa Porn, stand til siste slutt. Hans spesialiteter var "frekkiser". Min favoritt er "Har du sett min kone?  "Bært Bært" er også ganske morsom. Visene hans er kanskje ikke beregnet for et dannet publikum?

Her på Tranen hadde Agnete en livsendrende opplevelse
.
Her kan du høre og se Arnie "Skiffle Joe" Norse:
http://www.youtube.com/watch?v=K1FxiuXE9H8
http://www.youtube.com/watch?v=mAprE4XYuoE&feature=related  
http://fintfolk.com/2011/06/19/86-ar-gamle-arnie-skiffle-joe-norse-er-litt-av-en-skrue/

Følg Agnete på kartet nederst på siden.
Agnete har en ganske fast vandretur - når hun ikke driver med sine diabolske planer, for da kan hun havne hvor som helst.

Dette måtte feires
 Da Agnete hadde skrevet boka for meg, fant vi begge ut at vi ville feire den, så jeg inviterte familie, venner, bekjente og folk som vil meg vel til en sommerkveld ved Beierbrua. Jeg var litt hemmelighetsfull, og skrev:

"Vi koser oss inne og ute, det blir kåseri (av meg) og hemmelige innslag(?). Vi hilser på Veversken og Ellen, og kanskje noen flere. Så vandrer vi ut i solskinnet og besøker skulpturvenner, hjemløse bruer, hemmelige gjemmesteder, og kunstnernes feiltakelser. Vi hyller gamle Ringnes og Det Hvite Englepalasset. Og er vi riktig heldige så møter vi et par av Agnetes tallrike beilere, Akerselvas riddere i skinnende rustning."



Jeg hadde valgt en usedvanlig dum dag og tid: 6. juni kl. 18.  Da er det karaktermøter på skoler, sommerfester i barnehager, sportsavslutninger, korfestivaler, konserter, og en masse annet sosialt. Det er også midt oppi eksamenstiden for lærere og elever.

Så jeg var forberedt på svært liten deltakelse.  Men: Klokken 17.20 begynte folket å benke seg. Over 40 møtte opp. Ekstra stoler og bord måtte hentes i kafeen.



Vi koste oss i solen, med vafler og kaffe og de vakre omgivelsene.









Jeg begynte med å lese en del av diktet: "Hvis jeg kunne leve mitt liv om igjen", som jeg hadde oversatt fra Nadine Stairs "If I could live my life over".  Tankevekkende ord:
http://www.dearpeggy.com/3-life/lpiflive.html



 Anna og jeg fantaserte om livet på Beierbrua i gamledager: Fabrikkjenter og kjærlighet: Vi sang: Det kom en jente vandrende, Kjære du mi Randi og Mari, du bedåre:





Inger leste to fine dikt: Et morsomt dikt om veiarbeidere, og et dikt
som var mer alvorlig.


Til slutt tok jeg for meg de urgamle litterære temaene - som også finnes i boken min - mennesket som forsøker å skape orden i kaos, slitet med å tilpasse seg samfunnets krav, naturen versus kulturen.

Og ensomhet, angst og menneskets lodd.
Så leste jeg opp Stevie Smiths dikt: "Not, Waving, but Drowning".
Scenen i diktet er som følger: Du sitter på en badestrand og ser en mann (en venn?) som svømmer langt, langt ut. Han vinker, og du vinker tilbake. Så vinker han en gang til, mer iherdig denne gangen. Det gjør du også. Sånn fortsetter det til han blir borte.

Anna sang vakkert:

Om kvelden når det mørkner og alle går til ro, da lukker jeg for stall og for låve.
Og fuglene de netter seg i hvert sitt lille bo
Da får jeg ikke ro til å sove.

"Liten vise" av Arnulf Øverland.







Til slutt spilte Ingvild på sin fiolin: Seterjentens søndag. Det var en nydelig avslutning på programmet.





Så vandret vi i Agnetes fotspor nedover Akerselva.











EN KLEGG I KLISJEENES DAL
Roman av Gerd Hammerstad

EN ROSE TIL AKERSELVA OG DENS STOLTE RIDDERE

Alenemor, Agnete, bor i 13. etasje i Thorvald Meyersgate 5, med Gamle Ringnes på den ene siden og Akerselvas buldrende foss på den andre. Hun vandrer nedover elva, ruser seg, samtidig som hun er livredd for at barnevernet skal se hvordan det er fatt med henne og sønnen Alex, hennes veslegutt så fin og skjær.

 Livet til Agnete er komisk, dramatisk og tragisk. Det er en roman om en lokal skjebne, et menneske som sliter med å skjelne drøm fra virkelighet, skape orden i kaoset og takle samfunnets krav om tilpasning.
       

Her kan du kjøpe boka: Bokhandlere og nettbokhandlere, bl.a.

TANUM BOKHANDEL RINGNES PARK (Rett over veien for hovedpersonenes hjem!)
TANUM BOKHANDEL KOLBOTN
NORLI SKI STORSENTER
NORLI UNIVERSITETSGATEN
BISLET BOK
HØNSE-LOVISAS HUS VED BEIERBRUA
LESESTEDET I ÅS


http://www.norli.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=7086449

Den er også å finne i Kindle på Amazon.com

http://www.amazon.com/En-klegg-klisjeenes-dal-ebook/dp/B008I077IM/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1353514655&sr=8-1&keywords=en+klegg+i+klisjeenes+dal

Spør på ditt lokale bibliotek - flere har den i hylla, og alle kan ta den inn på fjernlån.

Så ønsker jeg dere alle en deilig sommer -  en stor blomstereng, en solseng og en masse spennende bøker.